Gjengedal arbeider i spennet mellom det sårbare og det rå. Tråder strekkes, flater åpner seg, materialer slites og holdes sammen. Det håndlagde uttrykket bærer i seg både motstand og omsorg. I hennes verk er ikke broderi bare dekor – det er et språk. Hvert sting kan leses som et forsøk på å holde sammen, eller som en øvelse i å slippe taket.
Lausrivningsøvinger tematiserer overgangen mellom det indre og det ytre livet. Hvordan setter kroppen spor i materialet? Hvordan kan tekstil – noe nært, mykt og tradisjonelt – romme både smerte og styrke? Gjengedal løfter fram det personlige som noe universelt; erfaringer som i utgangspunktet er private, men som får gjenklang hos oss alle.
Utstillingen åpner et rom for refleksjon: en stille, men kraftfull påminnelse om at å rive seg løs ikke alltid handler om å bryte – men om å forandre form.
